22. mai hadde Thon nok et innlegg i Dagens Næringsliv, der han blant annet tar til orde for en speilvending av dagens reservasjonsordning. Slikt holder liv i diskusjonen. Vi i NORDMA syns at det på mange måter er bra. Det gir oss en mulighet til å fremme våre synspunkter og nyansere debatten. Vi blir nok aldri enig med forbrukerombudet i dette spørsmålet, men foreløpig kan vi fastslå at vi «leder», i og med at den nylig presenterte endringen av markedsføringsloven innbefatter at den eksisterende reservasjonsordningen med «nei takk»-klistremerker fortsatt lever. Men diskusjonen er ikke over. Loven skal først behandles i Stortinget, antakelig til høsten. NORDMA er på ballen, som det heter. Se for øvrig www.uadressert.no, der vi har lagt ut alle presentasjonene fra frokostmøtet.
Nytt fra NORDMAs nettverksgruppe Uadressert
Nettverksgruppens leder, Per Morten Andersen i Norpost, ønsket velkommen og redegjorde for det nettverksgruppen har arbeidet med og hva den vil fokusere på fremover. Den nye markedsføringsloven, som regjeringen presenterte for to uker siden, er hyggelig lesning. Men vi vet at verken forbrukerombudet eller andre motstandere har tenkt å gi seg. Det nye er at vi stadig konfronteres med miljøargumenter. Slike argumenter er tyngre å argumentere mot. Ikke fordi de er mer tungtveiende i seg selv, de kan stort sett imøtegås med saklige motargumenter, men fordi de i større grad appellerer til følelser i opinionen. Videre er miljøargumenter populære for tiden. Det er ikke noe galt i det. Men det er slitsomt å konstatere at mange av miljøargumentene er basert på direkte feilinformasjon.
Aurskog-Høland var første kommune ute med forslag om å speilvende dagens reservasjonsordning (fra ”nei takk” til ”ja takk”). I disse dager går kommunen selv ut til hele 76.000 husstander i tilgrensende regioner med uadressert egenreklame for kommunen, med den hensikt å tiltrekke seg næringsliv og skattebetalere. Nettverksgruppe Uadressert i NORDMA kan bare gratulere Aurskog-Høland med valg av påvirkningskanal, og ønske lykke til med kampanjen.
Papiret, ingen stor miljøsynder - Gaute Hartberg, trykkerigruppen 07
Trykkeriene er en del av næringskjeden. Derfor er denne bransjen også opptatt av rammebetingelsene. Gaute Hartberg slo fast at det i miljødiskusjonene er mange misforståelser og desinformasjon i opinionen når det gjelder å bruke papir som budskapsbærer. Både Bellona og Miljøverndepartementet har slått fast at papir er «rent», altså ikke et miljøproblem.
Endelig er det kommet fakta og beregninger som belyser og dokumenterer problemstillingen med langreiste trykksaker. Videre arbeides det nå med å få dokumentert miljøkonsekvenser av å sende en e-post i forhold til en papirbasert forsendelse. Og hvor mange tenker i det daglige på hva det betyr å sitte foran PCen kontra det å sitte med en bok? Dette blir det også forsket på. Problemstillingen er særlig relevant når det gjelder produksjon av skolebøker. I Sverige har Tidningarnas Telegrambyrå kommet fram til at det miljømessige skjæringspunktet går ved 15 minutters lesing av en papiravis, sammenlignet med det å lese avisen på skjerm.
Skogen i Norge og Sverige trenger høyere avvirkningsgrad, blant annet fordi gammel skog bidrar forholdsvis lite til fotosyntese (oksygenproduksjon). Få er klar over dette. Videre har papir en gjenbruksgrad på fem-seks ganger.
I USA har man slått fast at uadressert reklame kun representerer to prosent av husstandenes søppelmengde. I Norge opererer Grønn Hverdag med 10 prosent. Uansett kan man vanskelig påstå at uadressert reklame er en stor miljøsynder! Mange vet noe om miljø, men ingen vet alt!
Uadressert reklame, dagens bruk og utfordringer fremover - Per Roskifte, Norgesgruppen
Per Roskifte startet sitt innlegg med å kalle hele uadressert-diskusjonen en «miljømessig skinndiskusjon», fordi uadressert reklame vil flytte seg inn i avisene som innstikk, dersom dagens reservasjonsordning speilvendes. Videre kan kjedekontoret til Norgesgruppen slå fast at de gjennom alle år med bruk av uadressert-kanalen ikke har mottatt en eneste klage (Thon! Hvor er alle de misfornøyde forbrukerne dine?). For Norgesgruppen er det hele veldig enkelt. De vet, på bakgrunn av mange undersøkelser, at kanalen fungerer, derfor bruker de den. For de mindre bedriftene er uadressert-kanalen helt nødvendig. «Nei takk»-klistremerker er et byfenomen, hvilket glemmes i debatten. Kan årsaken være at de som setter rammer for oss bor i byene?
Effektbasen: Uadressert reklame blir lest - Tanja Berg
Effektbasen (Posten) har lagt kraftig på seg siden lanseringen i 2005. Flere enn 200 annonsører er nå inne som bidragsytere. Ifølge postens målinger har uadressert reklame generelt 33 prosent oppmerksomhet, hvilket er cirka halvparten av gjennomsnittet for adresserte utsendelser. Men ved hjelp av segmentering er det fullt mulig å løfte oppmerksomheten for uadressert reklame opp mot adressert. Postens undersøkelser har flere ganger grundig dokumentert at det er en myte at folk flest er uinteressert i det de mottar og ikke ser på det. Særlig kvinner og barnefamilier er vant til å holde seg orientert via uadressert reklame som kommer i postkassen.
