Av Gunnar A. Swensen, daglig leder NORDMA

Tid for VM i 1:1 igjen!

Forrige uke var det første juryeringsrunde for Echo-bidrag fra Europa, Afrika og Midt-Østen. Parallelt foregår det en tilsvarende prosess i New York for USA, og i Sydney for bidrag fra Australia og Østen. Andre juryeringsrunde, eller semifinalen, vil foregå i New York over sommeren. Finalen, med utdeling av edelt metall, finner sted på DMA-konferansen i Las Vegas i oktober.

echo-logo ny

Europa/Afrika/Midt-Østen-juryeringen foregikk i København. Fra Norge deltok Ina Svarød fra McCann og Gisle Bakkelia og Jens Harrison fra Rapp&Collins. Vi tok en prat med Harrison, som har vært med i juryeringsrundene mange ganger og kjenner opplegget godt. På spørsmål om nivået på årets bidrag, var hans lakoniske svar at «som vanlig falt cirka 60 prosent ut i første juryeringsrunde». Heller ikke i Echo Awards holder det at man «bare» er god på strategi og/eller kreativitet og/eller resultat. Alle tre kriterier teller. Jens syns det er langt mellom høydepunktene i år, men at de norske bidragene står seg godt. Også Rapp&Collins Norge har sendt inn bidrag i år, så Jens var ikke villig til å si mer om dette.

Som mange sikkert har fått med seg, har vinnere av MMM-priser anledning til å gå direkte til semifinalen. Dette var nytt i fjor. I praksis kan dette bety at man hevder sitt kandidatur for edelt metall i Echo, siden man slipper å bli utsatt for screeningprosessen i første juryeringsrunde.

Norge har en sterk posisjon å forsvare. I fjor tok McCann hjem ett gull og ett sølv, Proximity vant ett gull og Rapp&Collins én bronse. Dette er sterkt!

Avslutningsvis hadde Jens noen interessante betraktninger knyttet til det faktum at interaktivitet er kommet for å bli. Det er i seg selv lite overraskende for de fleste. Men konkurranser som Echo Awards har i økende grad en tendens til å belønne kandidater som har tenkt interaktivitet, gjerne også «out of the box». Eller for å si det på en annen måte: Forutsetningsløshet m.h.t. til kanalvalg øker vinnersjansene. For oppegående byråer og andre med rådgivningsposisjon, er dette helt riktige tanker. For mange oppdragsgivere kan dette dermed bety at man tvinges til å tenke nytt og annerledes  –  skummelt!