Endringene kan oppsummeres slik:
• Reglene for markedsføring rettet mot barn blir strengere
• Det kreves ikke samtykke for telefonsalg, men telefonsalg skal godkjennes skriftlig.
• Det innføres ikke krav om samtykke eller «ja takk»-klistremerke på postkassa for å motta uadressert reklame.
• Det blir større muligheter for bruk av tilgift og konkurranser i markedsføringen.
Lovutkastet er en implementering av et felles EU-direktiv. For norsk næringsliv innebærer dette at vi skal få de samme reglene å forholde oss til som resten av Europa. Dette skal være med på legge til rette for grenseoverskridende reklamekampanjer.
Her kan du lese litt mer om de foreslåtte endringene:
Telefonmarkedsføring
Regjeringen går ikke inn for å kreve forhåndsamtykke fra hver og en av oss for at markedsføreren skal kunne ringe oss opp, men foreslår å videreføre reglene med reservasjonsrett for telefonmarkedsføring. Reservasjonsordningen foreslås imidlertid å effektiviseres ved at det nå skal være mulig å registrere telefonnummer i tillegg til fødselsnummer, samt at markedsføreren skal vaske sine lister mot reservasjonsregisteret én gang i måneden, mot én gang hver tredje måned nå.
Det er likevel foreslått å innføre noen tilleggsplikter for markedsføring via telefon:
• Forbud mot å ringe i helgene, det vil si mellom klokken 21.00 fredag og klokken 09.00 mandag.
• Krav om skriftlig aksept på salg som er inngått over telefonen, samt skriftlig informasjonsplikt ved avtaleinngåelse.
Med skriftlig aksept likestilles også aksept via SMS eller e-post. Det er gjort unntak fra kravet til skriftlig informasjon og aksept ved salg av avisabonnement og frivillige organisasjoners salg.
Uadressert reklame, gratis aviser og innstikk
Det har den siste tiden vært en stor diskusjon om det bør innføres et krav om at forbrukeren må ha satt opp et klistremerke med «ja-takk» på postkassen for at det skal kunne legges reklame i den. Dette er ikke foreslått i lovutkastet. Regjeringen foreslår tvert i mot å videreføre dagens ordning med reservasjonsrett i form av «nei takk»-merket på postkassen.
Gratisaviser har i gjeldende regelverk ikke vært å anse som reklame, og derfor ikke måttet forholde seg til reservasjonene som er klistret opp på postkassen. Dette foreslås nå å endres, slik at man ikke lenger vil kunne levere redaksjonelle gratisaviser i en postkasse som er merket med «nei-takk». Innstikk i avisene vil imidlertid ikke omfattes av reservasjonsreglene.
Markedsføring rettet mot barn og unge
Dagens markedsføringslov har ingen særskilte regler som omhandler markedsføring rettet mot barn og unge. Markedsføring mot barn vurderes etter dagens generelle regler. Disse generelle reglene har vært tolket strengere dersom markedsføringskampanjer har vært rettet mot barn og unge enn mot andre.
I lovforslaget foreslår regjeringen å lovfeste prinsippene som har fulgt av forvaltningspraksis, men i realiteten blir det ingen konkrete innstramminger. Lovfesting av reglene vil imidlertid synliggjøre dagens praksis og faktisk gi større forutsigbarhet for de næringsdrivende gjennom å klargjøre hva som er gjeldende rett. I tillegg vil det øke bevisstheten rundt behovet for å beskytte barn og unge mot økt kommersiell påvirkning. Man antar også at lovfesting vil gi dem en bedre beskyttelse.
Bruk av tilgift, rabattkuponger og konkurranser i markedsføringen
I dag er det forbudt å bruke tilgift, rabattkuponger eller konkurranser i markedsføringen for å fremme salg av varer eller tjenester. Disse forbudene er delvis foreslått å oppheves. Helt fritt fram blir det imidlertid ikke.
Forbudet mot å benytte tilgift, det vil si å gi noe på kjøpet, blir opphevet i det nye lovforslaget. De generelle reglene i loven skal nå regulere hva som er lovlig og hva som er ulovlig tilgift. Viktige stikkord her blir å sikre at det gis tilstrekkelig informasjon, slik at forbrukeren ikke villedes.
Forbudet mot å bruke konkurranser i markedsføringen oppheves delvis. Det vil fortsatt være forbudt å bruke konkurranser, dersom deltagelse i konkurransen forutsetter at man kjøper varen eller tjenesten. Øvrige konkurranser blir imidlertid nå tillatt.
Forbudet mot å bruke rabattkuponger, samlemerker, med mer, er imidlertid foreslått videreført. Med samlemerker menes det merker eller lignende som tilbys forbrukeren hvis de kjøper en vare eller tjeneste som, når man har samlet nok merker, kan løses inn i varer eller tjenester. Forbudet vil imidlertid ikke gjelde stemplingskort eller rabattsystemer der forbrukeren ved hvert kjøp samler opp pengebeløp eller annet, som de kan få utbetalt samlet.
