Forbudet kom inn i gjeldende markedsføringslov ved revideringen av i juni 2009. Markedsføringsloven § 18 første ledd fastslår at det er forbud å igangsette konkurranser hvor deltagelse i konkurransen forutsetter kjøp av en vare eller tjeneste. Norges markedsføringslov er implementering av et EU direktiv; direktivet mot urimelig handelspraksis. Dette direktivet forutsetter at samtlige EU land har de samme begrensinger. Det er dette kravet som har skapt diskusjonene om Norge må oppheve sitt forbud mot kjøpsbetingede konkurranser.
EU domstolen avsa nemlig en dom i 2010, som av mange ble tolket som at forbudet måtte oppheves. Avgjørelsen ble av de aller fleste tolket som at Norges generelle forbud mot å iverksette utlodninger og liknende der deltagelse er betinget av kjøp ville etter domstolens mening ikke stå seg i forhold til EUs direktivet. Dommen fastslår at det må foretas en konkret vurdering av de enkelte kjøpsbetingede tiltak i forhold til forbudet mot urimelig handelspraksis. ”Alle” mente at denne dommen innebar at den norske markedsføringsloven måtte endres på dette feltet for å være i harmoni med direktivet. Men så skjedde ikke.
Departementet begrunner dette med at EU kommisjonen skal ha en gjennomgang av direktivet mot urimelig handelspraksis i 2012, ønsker de derfor ikke å endre markedsføringen nå.
Det er Forbrukerombudet som er satt til å påse at markedsføringslovens regler etterleves. På spørsmål om hvordan de vil forholde seg til disharmonien mellom EU domstolens avgjørelse og markedsføringslovens tekst svarer de:
”Tilsynet med kjøpsbetingede konkurranser vil fremdeles ikke ligge innenfor Forbrukerombudets prioriterte tilsynsoppgaver, selv om departementet nå har signalisert at forbudet opprettholdes i påvente av gjennomsynes av direktivet.
Det kan likevel ikke utelukkes at Forbrukerombudet vil gripe inn overfor konkrete kampanjer. Stikkord for vurderinger vil være:
- Kampanjens synlighet
- Konkurransesituasjonen i markedet
- Målgruppen
Og selvfølgelig vil Forbrukerombudet gripe inn uansett dersom det er villedende kampanjer eller på annen måte urimelig, man må ikke glemme de øvrige reglene i loven”.
NORDMA kan derfor bare konkludere med at usikkerheten lever videre.
