NORDMA gjennomførte i desember 2011 gjennom Opinion den første undersøkelsen på mange år som kartlegger hvordan både forbrukere og annonsører forholder seg til direkte kommunikasjon. Undersøkelsen er gjennomført både i dybdeintervjuer med annonsørene, blant mottakere i B2B og B2C markedet for å kartlegge hvordan annonsørene og forbrukerne håndterer og responderer på direkte kommunikasjon.
Kunsten å avlive myter og etablerte sannheter – gjøres utelukkende gjennom innsikt
Ingenting er som å få en sannhet bak en myte, eller å ta livet av en eller annen perifer magefølelse. Innledningsvis ble det definert noen hypoteser og noen myter vi blir møtt med i møte med både annonsører, marked og forbrukere:
• ”Postkasse reklame er ut”
• ”Reklame på e-post havner i spam filteret, og ingen leser det
• ”Alle laster ned App-er”
• ”DM på mobil er supereffektivt”
• ”QR-koder er det eneste som gjelder”
Og gjett om vi fikk svar …
Lojalitet er en sportsgren som har kommet for å bli
9 av 10 Nordmenn sier de er medlem i en eller flere kundeklubber. Hele 64 % svarer at de er medlem av Coop, som har en stadig voksende medlemsmasse på hele 1, 3 millioner medlemmer i dag. Av respondentene som er medlem hos Coop er hele 74 % over 55 år.
Trumf klarer seg fortsatt bra og har suksess med å registrere inn poengene via medlemmenes egne bankkort.. 58 % av befolkningen sier de er medlem av Trumf. Norwegian har på relativt kort tid klart å rekruttere 19 % av befolkningen til sitt lojalitetsprogram, som står helt på egne ben uten andre flyselskap allianser. Lindex blir som eneste klubbkonsept innen kles bransjen nevnt av respondentene med 13 %, hvorav samtlige respondenter var kvinner.
Det mest spennende funnet innenfor dagens lojalitetskonsepter står Statoil for. 18 % sier de er medlem av Statoil sin kundeklubb. Det er ikke noe merkelig i seg selv, foruten om det faktum at Statoil per i dag ikke har noen klubb for alle sine kunder. De har derimot Statoil koppen – som med all sannsynlighet står for de fleste av de 18%.
Det bringer oss over på en ny trend innenfor lojalitetsbygging – der vi før var avhengig av konkrete kundedata samlet i kundedatabaser, ser vi i dag at konkrete produkter som for eksempel Statoil koppen, God helg produkter fra Kiwi og ”middag for under 100-lappen” fra Rema i større og større grad er produktkonsepter som driver kunder i butikk og som tar en betydelig del av lommeboken på ukentlig basis.
Når vi spurte videre om hvor nyttig de opplever å motta reklame gjennom de ulike kanalene, er det nettopp gjennom medlemsklubbene det viser seg å opplevelses som mest nyttig. 20 % svarer de mener det er nyttig eller svært nyttig. Dernest følger kupong med 16 %, postkassen med 13 %, Innstikk i avis med 10 % og e-post med 8%.
Postkassen har fortsatt livets rett
Postkassen viser i denne undersøkelsen at den fortsatt har livets rett. Hele 73 % av respondentene i undersøkelsen forteller de har benyttet seg av tilbud mottatt gjennom posten. 83% av disse er mellom 18 og 34 år.
Dirkete kommunikasjon er en suksess for elektronikkbransjen
Elektronikk bransjen bruker store deler av sine markedsbudsjetter på innstikk i avis og på egne kundeaviser. Det ser ut til å være svært så lønnsomt og effektfullt. Hele 74 % sier de har handlet elektroniske artikler etter å ha mottatt noe i posten. 43 % har handlet etter å ha mottatt en e-post og 30 % etter mobil kommunikasjon.
Verdikuponger er høyinteresse
Nordmenn skiller seg mye fra svenskene. Mens svenskene har fått verdikuponger gjennom morsmelken og løser inn lunsjkuponger de får fra sine arbeidsgivere – har nordmenn ingen kultur for å spare 2 kroner og 50 øre på kjøttdeigen ved å løse inn en kupong.
Etter at markedsføringsloven ble justert og noe mer liberal i 2009, har det vært en rekke annonsører som har prøvd kupong som en inndrager, med varierende hell.
62 % av de spurte har benyttet en verdikupong, kvinner 10 % mer enn menn. Aldersgruppen 35-54 år står for den største andelen av de som har brukt kuponger
QR-teknologi forblir prematurt en god stund til ...
Det råder full forvirring blant annonsørene på hvordan QR-kode teknologien skal benyttes. På den andre siden, er det en stor opplæringsjobb med å fortelle forbrukeren hvordan de skal forholde seg til kodene.
I undersøkelsen forteller 66 % av menn og 55 % av kvinner at de kjenner til eller har hørt om QR-koder. (Det betyr ikke nødvendigvis at de vet hvordan det skal brukes). 25 % menn og 17 % kvinner sier de har benyttet en QR-kode, mens bare 3 % menn og 4 % kvinner har kjøpt noe som en følge av å bruke en QR-kode.
Undersøkelsen tok også for seg nedlastning av mobile Apps. Av de spurte, sier 37 % av mennene og kun 12 % av kvinnene at de har lastet ned en App.
